Det ble ikke noe seier til EMIL i fartskarkonkurransen i år. Vår femårs parade er brutt, og det på værst mulig måte; seier til Marin etter kollisjon mellom Maskin og Emil! Makan! Men det er vel ikke annet enn å satse på bedre båt, bedre roing og en knusende seier neste år!

Været kunne heller ikke blitt bedre, når man tenker på at det regna i ca 14 dager i forkant. To timer før første band entra scenen på fredag, gikk høljregn over til oppholds og delvis sol! Og når sola ikke forsvant før på mandagsmårran, så fikk også Værnbuvatnet besøk av skitne festivalkropper både lørdag og søndag.

Jeg rota med meg kameraet i år også, så etter en lang utsilingsprosess har jeg plukket ut et fåtall bilder som kan egne seg for offentligheten. De finner du her:

Jeg vil bare takke for laget i år, og håper på en like rå festival til neste år!

Den korteste veien opp til Ekornvatnet går fra Duna, innerst i Botnan. Derfra kan man følge elva innover, og slipper å gå over fjellet fra Overhalla. Og det var helt greit, i varmen. Vi ventet til 9-tia for å slippe den værste solsteiken innover. Da vi kom opp, ble vi minnet på myggmidlet som selvsagt lå igjen i bilen. Ekornvatnet lå speilblankt! Og fisken vaket! Det gikk ikke mange minuttene før Knut Anders landet den første, etter napp på første kast. Jeg var ikke sein med å få fram stanga, og de tre første lå i lyngen etter ca et kvarter, og hadde samme størrelse; 6-700 gram!

Dæven, ferr eittj vatn!

Nappinga likna typisk overbefolka vann med bare småfisk, som i desperat krangel om matbitene biter på alt som rører seg. Men fisken var da både feit og velproposjonert. Var vi bare maksimalt heldige med tid, temperatur og fiskeutstyr, eller var dette sjølveste grom-vatnet? Vi bestemte oss for å roe ned kastinga, og heller få opp teltet før vi fortsatte. Og da bestemte visstnok fisken seg for å ta kveld også.

De neste to dagene ble fylt med fisking, bading og hele tiden steikende sol. Vi fikk studert en “ryddefisk” i aksjon fra oppi en skrent, som bare virret rundt og forsynte seg av alt som lå på overflata i ei bukt. Det hadde vært vanvittig kult å hatt med fluestang, og kameraet ble liggende igjen i teltet, men det var uansett morsomt å se.

Brodern kjøpte seg en Alpacka raft, av typen Dory med årer rett før sommeren, og den fikk vi testet på turen. Vanvittig snedig farkost. Sjukt lav vekt og plass nok til akkurat to personer, helt genialt. Der vi før har tenkt på hvor vanvittig kjekt det hadde vært med båt i de innerste fjellvanna der fisken vaker midt utpå, er det nå bare å putte den i sekken. Den tar ikke mye større plass enn et fjelltelt sammenpakket, og veier sirka det samme. Anbefales! Les mer om Alpacka raft!

På søndagen skyet det mer til, og vi pakket sammen. Det tok vel ca ei time fra vi kom heim til regnet kom. Rimelig fin timing! Men jeg skal tilbake til ekornvatnet, det er sikkert!

Bilder finnes her:

“Unable to show the whole piece as an unexpected error occured”

På Tjeldbergodden ble det ikke fotografert noe, men været i dag var ikke noe å skryte av, og bilder fra det anlegget ligger nok og flyter på StatoilHydros nettsider uansett.