Kort om meg
Først en liten oppsummering:
- Tor Martin Iversen
- 1984-modell
- Fra Skage i Namdalen
- Bor nå i Trondheim
- Eks elektriker og student
Sjølskryt på kommando er jeg utrulig dårlig på, så dette blir derfor, som overskriften antyder, kort.
Jeg kommer fra det lille tettstedet Skage i Overhalla kommune, midt i Nord-Trøndelag. Verdens beste plass å vokse opp, i allefall etter min mening. Her skal det nevnes at jeg ikke har prøvd noe annet heller. Og glad er jeg for det.
Jeg har alltid hatt interesse for det praktiske, så jeg valgte yrkesfaglig utdanning på videregående. I Namsos gikk jeg 2 år på elektro, før jeg var så heldig å få lærlingeplass ved NTE. Der ble jeg værende ut lærlingeperioden på to og et halvt år, og jobbet som montør ved samme avdeling i halvannet år til. Høsten 2006 satte jeg meg igjen ned på skolebenken, og her er jeg fortsatt. Nå har det teoretiske fanget mer av min oppsikt, og jeg satser på å gjennomføre en ingeniørutdanning innen elkraft.
Når jeg ikke sitter med skolearbeid, prøver jeg å holde meg i form, enten ved trening på idrettsbygget på Gløshaugen, eller ved joggeturer rundt omkring sentrum. Jeg har også blitt hekta på klatring. Friluftsgruppa på HiST arrangerer turer ca. tre ganger i året, så disse turene prøver jeg å få med meg. Rett etter skolestart 2006 besteg vi Storsylen på svenskegrensa, og rett etter påske gikk turen til Trollhetta.
Trondheim byr på mye moro, både med og uten jubelbrus. Jeg er tilhenger av å kunne gjøre noe morsomt en helg, uten å absolutt drikke seg sørpe dritings, men liker for all del en god fest også. Poenget er at alt for mange ikke kan samles uten at mr. fylleangst skal regjere hele dagen derpå. Men for min del får folk gjøre hva de vil. Jeg bor for tiden på Møllenberg sammen med kjæresten, og trives med det.
Studier
I fjor gikk jeg forkurs for ingeniørfag på Høgskolen i Sør-Trøndelag. Det var et forholdsvis intensivt år med realfag og norsk. Nå har jeg forflytta jeg meg noen hundre meter ut av byen, til NTNU på Gløshaugen, hvor studiet Energi og Miljø frista litt mer enn de andre sivilingeniørstudiene. Så nå har jeg for første gang i livet en femårsplan, iallfall på utdanningsfronten! Litt om selve linja, universitetet, muligheter videre, og studentmiljøet kommer etter hvert!
Jeg må bare nevne Linjeforeninga EMIL (Energi og Miljø Ingeniørenes Linjeforening) når jeg først kommer på det! Bedre mottakelse på NTNU kan en neppe få, og de gjør virkelig sitt beste for sine medstudenter.